Folkeavstemningene i 2016
25. april 2016 var det avstemninger i 23 kommuner som skulle bli slått sammen for å bli til større kommuner. Oppmøtet var ganske lavt over hele landet, og det var bare 18,7 % som møtte opp og stemte på Stord. Men hele 80 % av folket fra Fitjar stemte nei til sammenslåing.
Innbyggertallet med stemmerett på Stord er 14 392. Av disse var det kun 2696 personer som møtte opp for å stemme. Årsaken til dette er uviss, det kan bare spekuleres i om slike avstemninger er nødvendig. Fra Fitjar var det hele 68,6 % oppmøtte, og 80 % av disse stemte nei til sammenslåingen.
På Fitjar har nei-siden vært veldig sterk, og det er typisk for den minste kommunen å ønske seg at ting forblir som de er. De er redd for å bli slukt av den større kommunen, og naturlig nok er de også engstelige for å miste grendeskoler og små butikker i prosessen.
Økonomien bestemmer
Som i mange andre saker, var det spørsmål om økonomien til Fitjar tåler å fortsette alene. I avtalen mellom ordføreren til Fitjar og ordføreren til Stord, sto det at skolestrukturer og kommuneansatte skal fortsette uberørt av sammenslåing. Avtalen de to skrev under i januar 2016, skulle tre i kraft hvis avstemningen ble ja.
De to ordførerne var svært optimistiske og positive til en sammenslåing, vel vitende om at en stor del av befolkningen på Fitjar var negative. De to var fornøyde med avtalen og hadde tro på at det ville komme befolkningen til gode, å slå sammen de to kommunene. Men folket på Fitjar sa altså nei.
Kommunesammenslåing over hele landet har vært et hett tema, mange har vært imot og mange har vært nøytrale. De små kommunene får mindre betydning i det store bildet, ettersom Norge sentraliseres mer og mer. Økonomien avhenger av innbyggere, og arbeidsplasser likeså. Det er mye vanskeligere å drifte en kommune med svært få innbyggere.
Stord og Fitjar
Stord er en liten øy i Hordaland. Den er delt mellom kommunene Fitjar og Stord og tilsammen bor det ca. 22 000 innbyggere her. De aller fleste bor i Stord kommune. Monica Mæland er statsråd og hun er helt sikker på at en kommune med under 5 000 innbyggere er alt for liten.
Fitjar er en slik liten kommune med ca. 3 000 innbyggere. Mæland sa til Dagbladet tidligere i 2019 at innbyggertallet på de aller fleste kommuner må høyere opp enn 5 000 for å gi robuste, gode tjenester. Innbyggerne på Fitjar er ikke enige i dette. De ønsker altså å beholde sin lille kommune.
De aller fleste små kommuner i Norge ønsker faktisk å beholde kommunestatusen sin. De ønsker ingen sammenslåing med større kommuner. Ofte er innbyggerne i den større kommunen enten nøytrale, eller positive. De ser ingen endringer for eget liv, dermed er det de små som bryr seg – de som vil oppleve sentralisering tett på.
Færre kommuner innen 2020
Alle kommuner skal tilby de samme tjenestene for innbyggerne sine. Det vil si at for små kommuner vil det være mindre økonomisk forsvarlig å tilby tjenestene for færre innbyggere. De er også sårbare for svingninger i økonomien og ofte har de problemer med kompetansen og antall ansatte innen ulike yrkesgrupper. Ressursene er mindre, folkene færre.
På Fitjar og andre små kommuner kan det på sikt bli problemer med å tilby ulike tjenester kommunalt. Og når kommunene er pålagt å tilby en hel del tjenester, vil det økonomiske aspektet veie tungt. Men folkeavstemningen har vært avgjørende selv om statsråden slår alarm om de minste kommunenes uvisse fremtid.
Innen 2020 skal det være betydelig færre kommuner i Norge. Stortinget vedtok i 2017 at antall kommuner skal reduseres fra 422 til 356. Det vil si at ved årsskiftet vil det bli sammenslått enda flere kommuner. I fremtiden vil det nok vurderes videre hvilke kommuner som må gi tapt for å bli større og bedre.